11. mars 2018

Hatchet av Gary Paulsen - stillegående og realistisk villmarkseventyr for ungdom


He could not at first leave the fire.
    It was too precious to him, so close and sweet a thing, the yellow and red flames brightening the dark interior of the shelter, the happy crackle of the dry wood as it burned., the he could not leave it. He went to the trees and brought in as many dead limbs as he could chop off and carry, and when he had a large pile of them he sat near the fire- though it was getting into the warm middle part of the day and he was hot - and broke them in small pieces and fed the fire.
    I will not let you go out, he said to himself to the flames - not ever.

Interessant villmarkseventyr fra en forfatter som også er hundekjører.

Foreldrene til unggutten Brian er nyskilte og han er på vei til faren sin. Han får også for første gang reise dit med fly. Det er bare han og piloten på reisen. Gutten på tretten år synes det er både skummelt og spennende. Før avreisen gir moren hans en liten øks å ha med seg på turen som en reisegave og han henger det fast i beltet. Flyturen går fint helt til piloten oppfører seg rart og det går opp for gutten at han er syk. Piloten får et massivt hjerteinnfarkt og det er ikke noe gutten kan gjøre for ham siden han er såpass ung. Flyet styrter og gutten overlever. Kald av elven og med overivrige mygg, prøver han å overleve den nye tilværelsen. Det hjelper heller ikke at en bjørn lusker rundt i nærheten. Kommer han til å overleve villmarken i Canada og bli gjenforent med foreldrene sine noen gang igjen eller er alt håp ute, til tross for at han overlevde en flystyrt?

Godt med en bok om villmarkseventyr til en forandring
Jeg leste en del Jack London før i tiden, og siden det er såpass lenge siden sist jeg hadde lest villmarkseventyr, følte jeg at det var på tide å gjøre noe med det, og jeg angrer ikke. Dette er ikke en bok full av action selv om konseptet kan virke sånn. Dette er en bok som er fortalt på en stilleferdig og nøytral måte, uten overdrivelser. Forfatteren Gary Paulsen tar seg tid til å beskrive omgivelsene til punkt og prikke. Han beskriver kulden, den innpåslitne myggsvermen, mørket, stillheten, håpløstheten og farene på en troverdig og stemningsfull måte. Av og til er det som å være der selv. Det er også umulig å ikke forestille seg selv hvordan man ville ha håndtert en slik situasjon i en så ung alder. Det er vanskelig å se for seg.

Rolig og fin tempo
For noen vil nok Hatchet bli for stillegående til et villmarkseventyr å være. For min del var det et passende tempo. Forfatteren vinner på beskrivelser. Man føler både på ensomheten, frykten og kulden gutten føler. Det er også lett å se for seg omgivelsene, og  kjenne på det å føle seg forlatt.Tenk å befinne seg på et ukjent sted, helt alene. Ikke et menneske eller hus i sikte, bare natur så langt øyet kan se. Hvem ville ikke ha mistet motet, da? Spesielt når man er på et fremmed sted og med bare en øks som hjelperedskap. Man kan komme langt med øks, men likevel ikke nok. Gutten må skaffe ly, mat, stelle i stand varme for å overleve kalde netter og unngå å bli spist opp av innpåslitne mygg, også om hjemlengsel som kommer snikende. Gradvis legger han også til hvordan sansene skjerpes på et slikt sted.

Gary Paulsen får fortalt en historie med detaljer, stemning og utfordringer på bare få sider. Dette er bare en liten flis på 154 sider, og likevel oppleves det som "nok". Man rekker ikke å bli lei og ting blir heller ikke overdret på noen måte. Dette er en historie der mye skjer, men som blir fortalt på en nøktern måte. Det er imponerende. Han krydrer ikke fortellingen bare for å sprite den opp slik kanskje andre forfattere ville ha gjort. Det gjør det mer realistisk og man får da også større sympati for denne gutten da historien ikke blir overdrevet. Når bøker blir overdrevet blir det vanskeligere å føle sympati for hovedrollene. Dessuten er det første bok i en serie på fem bøker. Serien heter Brian's Saga. De andre bøkene i serien heter; The River, Brian's Winter, Brian's Return og Brian's Hunt. Hatchet kan fint leses som enkeltstående fordi den oppleves ikke som om den tilhører en serie.

Dette er en fin og sårbar villmarkseventyrbok som passer til både ungdom og voksne. Den er lettlest, den er stemningsfull og tankevekkende. Mens man leser er det vanskelig å ikke la være å tenke på hva man ville ha gjort selv i en slik situasjon og om man ville ha tatt samme valg som Brian eller ikke. Samtidig får man lyst på et lite villmarkseventyr selv. Oppleve naturen på et ukjent sted, og bare leve av det man finner rundt seg. Av og til holder det med tanken og bare la seg rive med i en slik bok. Hatchet er ikke den mest actionfylte villmarkseventyret å lese, men vel verdt å få med seg. Den fortjente virkelig en 30 års jubileumsutgave.

Bakpå:

THERE WAS A WILD CRASHING SOUND.
A RIPPING OF METAL AND THE PLANE
BLEW THROUGH THE TREES, OUT 
OVER THE WATER AND DOWN, DOWN TO
SLAM INTO THE LAKE ...

Brian is a city boy. Not used to living rough. Until his plane crash-lands in the Canadian wilderness. All he has is a hatchet - and a desperate will to survive.
Now Brian must learn to live the hard way - or die.

This thirtieth anniversary edition of the international bestseller Hatchet includes a brand-new note from the author.

'HEART - STOPPING ...
SOMEWHERE
BEYOND ADVENTURE'
PUBLISHERS WEEKLY

Originaltittel: Hatchet
Norsk tittel: Kunne bare finne dansk oversettelse 
Forfatter(e): Gary Paulsen
Sjanger: villmarkseventyr, overlevelse
Målgruppe:
ungdom
Antall sider:
154
Forlag: Macmillan Children's Books
Norsk forlag: Kunne ikke finne noen norsk utgave, bare dansk utgave
Utgitt: 1986
Min utgave: 2017 (Pocket) 
Lest: 03.02. - 08.02. 2018
Kilde:
fra egen boksamling
Plot
: 4 Et småspennende plot for både ungdom og voksne, hvis man vil lese noe som er litt annerledes.
Tittel: 3
Passer godt til innholdet, men litt kjedelig tittel i grunn.
Omslag: 5 Vakkert og stilig. Rent og dramatisk på en gang. Liker også fargekombinasjonene veldig godt.
Baksidetekst: 4 Kort og enkelt. Røper ikke noe og likevel klarer den korte teksten på en effektiv måte å fange interessen og gjøre en nysgerrig.
Skrivemåte: 4 Stilleferdig, varsomt, og rolig fortellerstemme fremfor unødvendige overdrivelser.
Favorittkarakter: Brian. Det er ham man blir mest kjent med og man får sympati for gutten.
Slutten: 3 Spesiell, underlig og tankevekkende slutt. Kan ikke si noe mer enn det uten å avsløre noe og det vil jeg jo ikke.
Høydepunkt: Kort og lettlest. Forfatteren klarer å få frem forskjellige stemninger på få sider på en god og troverdig måte.
Lavpunkt: Savnet litt mer bakgrunnshistorie både av ham og foreldrene hans.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2018


2 kommentarer:

  1. Takk for en fyldig bokanmeldelse, og jeg synes fortsatt at det er utrolig at forfatteren har klart å skrive en såpass kort bok om denne historien. Det ga likevel mer mening når jeg forsto at det er første bok i en serie, men så fint at man kan lese den alene.
    - Siri

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk og bare hyggelig. :-)

      Jeg er enig med deg. Selv om det er en serie på fem bøker så merkes ikke boka som om det er en del av en serie. Man får ikke følelsen av det når man leser den i hvert fall. Det er godt gjort, så jeg er like imponert som deg. Av og til trenger man fåmælte og lavmælte bøker. Det får man av denne.

      Slett